2025 er på vei inn i historiebøkene og 2026 ligger åpent foran oss.
De fleste har kanskje begynt å riste av seg pandemi-årene og har opplevd at 2025 ga mer av livet tilbake, om enn i en litt stresset form. Det virker på meg som om optimismen for 2026 er generelt ganske høy, hvert fall på min side av internett.
Selv tenker jeg at det får bli hva det blir og at jeg skal gjøre mitt beste.
2025 har vært et massivt hopp inn mot fremtiden for min del. Mye av det arbeidet som har blitt lagt ned er usynlig (enn så lenge), men jeg mener selv at jeg har begynt å støpe et godt fundament for hvor livet videre vil bevege seg. For første gang på det jeg kan huske sitter jeg med en klarhet, ro og retning. Enda er det mye, mye som gjenstår.
Jeg har jobbet mye for den videre økonomien rundt fremtidsdrømmer, et evig viktig moment for å gå dit man vil. Det har blitt brukt mye tid og krefter på terapi og omprogrammering av hjernen, noe jeg vil fortsette med inn i 2026. Å rive sin egen verdensforståelse fra hverandre og sette brikkene sammen igjen er en ganske tøff og avkledende prosess, men gir et helt annet rom for vekst og forståelse.
Jeg går inn i nyåret med en stille stolthet over alt jeg har oppnådd til nå. Det er også en iver rundt å møte fremtiden, men også en liten «oufh» med tanke på alt arbeidet som skal tas fatt i. Planen er å sette i gang en stor oppussing inne i huset og forskjønne fasaden. Det vil bli ganske mye jobb.
Det kreative i 2026
Jeg håper å få bredt meg mer ut med noen flere utstillinger. Det blir neppe mange, men noen som kan gi meg videre erfaringer og forhåpentligvis spe på økonomisk.
Håpene for ny boklansering er dessverre veldig smal, for selv det å ferdigstille et prosjekt gir ikke nødvendigvis økonomi til å produsere det. Men jeg setter det ikke som en umulighet heller. Det er bare det at vi som familie nå må prioritere annerledes det kommende året og legge det vi kan i huset. trist som det er, men fakta viser at det er for lite å tjene på bøker. Da er det bedre å satse videre på eksisterende verk.
Ellers blir det forhåpentligvis en del nye bilder å vise frem 🙂
Dyrene i 2026
Hesten, Emberiza, skal fortsatt hovedsakelig vokse, men jeg satser på at vi får fortsette et aldersadekvat utdanningsløp. Hun blir 3 år og jeg skjønner ikke hvor den tiden ble av. Jeg savner å være mer i stallen og håper at det blir lettere til våren når lille kan bli med igjen. Kombinasjonen av vinter, unghest og hjemmemamma har vært langt mer utfordrende enn jeg hadde først trodd. Sett tilbake på det må jeg trekke på smilebåndet av egen naivitet.
Kaninene satser jeg på at holder helsa og motet oppe. Selv om Chili nå er middelaldrene viser hun ingen tegn til alderdom, men er tvert imot blitt en rolig og fornuftig matriark med god evne til å nyte livet, hun blir 4 år. Atlas er en rolig og fornuftig ung kar (i sitt første år) som jeg har full tro på kommer til å kose seg masse fremover. Dessverre hadde jeg ingen bilder tilgjengelig av gromgutten her nå.
Verre er det med Poker, katten vår. Han går i sitt 13 år og har vært med meg hele veien. Han sliter med hoftene, får litt smertestillende og har gjennom 2025 blitt en gammel katt. Det er selvfølgelig et håp om at han fortsetter å nyte livet i året som kommer, men vi er nå på en plass hvor vi tar det trinnvis. Enn så lenge er han tydelig livsglad og fornøyd og får pusle med sitt så lenge han synes det er fint. Å være dyreeier er for det meste ganske trivelig, men jeg kan ikke skyve til side at det innimellom har sine nedturer. Jeg er fryktelig glad i den fine, stolte pusen vår, og det skjærer i hjertet å se at glansdagene er forbi. Men jeg trøster meg med at det fortsatt er gode dager foran oss.
Leksene fra 2025
Jeg vil alltid ha det i meg å legge til rette for fremtiden. Det er slik jeg trives og fungerer. Å ha noe å jobbe mot gir dagene mening. Men, jeg innser at det ofte går på bekostning av dagen i dag, og 2025 har lært meg å være i øyeblikket i større grad. Dette vil jeg fortsette å jobbe med i året som kommer.
Jeg har fått glimt av en angstfri ro som jeg vil prøve å forstå bedre og finne større rom for. Det har alltid vært en utfordring for meg å forstå grenser, møte mine egne følelser og finne roen i kontakt med andre mennesker. Gjennom konkret rettet terapi har jeg begynt å finne verktøy for å forstå hvorfor det har blitt slik og hvordan jeg kan navigere meg gjennom og bort fra det. Jeg er på alle måter stolt av fremgangen min og håper at 2026 vil være et ganske forløsende år.
Det siste og store som har skjedd er at jeg har turt å være ærlig. Helt ærlig, med meg selv og samboer. Om hva jeg egentlig ønsker videre. Pr dags dato er jeg ikke klar for å bre ut om det offentlig, men det har vært en utrolig fin følelse å lande i fremtidsutsikter og virkelig forstå hva jeg vil gjøre i livet. Hva jeg VIL, og ikke bare lete etter hva jeg kan.
Og med det ønsker jeg deg et riktig GODT NYTTÅR! spekket med håp samt små og store gleder. Stor klem fra her i stuen hvor jeg koser meg med frukt og fyr i peisen. Nå fikk jeg også veldig lyst på en kopp te, så jeg tenker jeg går for å ordne meg det.
Vi sees i 2026 <3
Til siste retter jeg en liten til minne om bestefar Arne og kaninene våre Cornelius (Corny) og Sir Stirling Moss som vi sa farvel til i 2025. Jeg kommer alltid til å ha dere med i hjertet.
Tusen takk for alt bestefar. Du var en god venn og en utrolig støtte. Noen ting skjønner man ikke helt før det er borte og jeg kommer alltid til å savne det å høre stemmen din. Ingen sier navnet mitt slik som du gjorde og jeg kommer til å føle den samme gleden av å tenke på det hele resten av livet og det er jeg så takknemlig for.
De to små firbeinte vennene våre måtte reise alt for tidlig og det er bestandig en egenartet sorg. Jeg beklager for at det ble slik og er glad for det lille vi fikk av tid sammen. I det minste er trøsten den at jeg kunne ikke gjort noe bedre for dere enn hva dere fikk. Det er alltid en god ting å vite at det beste ble gjort, selv om det endte i sorg.