Bransjen er full av fantastiske, kreative og flinke folk. Jeg har hatt gleden av å møte flere, samt få stilt noen spørsmål rundt det å lykkes innad det norske forfatter-universet. Mange har lyst på plass ved bordet. Det er ikke få som bærer på drømmen om å bli oppdaget som den neste lysende kreative som bringer historier til live.
Men den økonomiske delen av bransjen er tøff og selektiv.
Jeg har lært meg en rekke «sannheter», både som forfatter og forlegger (på hobby), fra jeg debuterte. Jeg tenkte det ville være gøy å lage en bloggserie på hvorfor du ikke blir antatt som forfatter tradisjonelt i Norge.
Det er lite penger i bøker
Jeg starter serien med det økonomiske perspektivet, som er en tungvekter i dette temaet.
Du må selge så sinnsykt mye før boken begynner å betale seg, regnestykket blir helt latterlig.
Manus – Som forlegger skal manuset først være polert, noe som betyr runder med redaktører. Avhengig av hvor mange ord manuset er på er disse rundene svært kostbare. Fra 7-20 000 er ikke uvanlig for gjennomsnittlige manus. Det spørs på redaktørens kompetanse, omdømme og type redigering som manuset skal igjennom.
Som fattig student og syk endte det for meg å bruke x antall timer på å tilegne meg ferdighetene for selve grovredigeringen. Det tar mye tid og krefter å gå runde på runde og tilslipe historiene, men til syvende og sist er det eneste muligheten jeg har for å kunne gi ut selv. Og den grimme sannheten er at tradisjonelle forlag vil helst ikke ta i denne prosessen selv hvis de kan slippe. Jo mer redigering et manus krever for ferdigstillelse, jo dyrere blir det å produsere.
Illustratør – Etter at manuset er i boks skal boken muligens illustreres. Jeg har selv illustrert mine, så jeg sparer inn mange kroner der. Det er ikke uvanlig at illustratører tar 500-2000kr pr illustrasjon. Det kan fort bli 15-30 000 kr pr bok.
Brekking – Når tekst og illustrasjoner er på plass, så skal boken «brekkes», dvs settes opp til en tykk-klar fil. Dette er et eget fag i seg selv med egne spesialister. Her er det regler å følge som tekstoppsett, linjeavstand, plassering av bilder, hvor teksten starter og slutter etc. Avhengig av hvor mye jobb dette er med tekst, kapitler, bilder osv kan det bli flere tusen. Selv investerte jeg i abonnement på InDesign og lærte meg selv grovt opp ved hjelp av intuisjon, YouTube og ved å bla i andre bøker. Så jeg har brekt begge bøkene mine selv.
Omslaget – Så er det kostnadene til omslagsdesign. Det kan koste alt fra 2-10 000 å få et pent omslag på boken. Selv har jeg brukt en engelsk dame som heter Lauren Willmore, da hun er helt fantastisk og gjør en langt bedre jobb enn jeg kunne gjort selv.
Trykk – Trykkingen er den kjipe, store kostnaden man bare ikke kommer unna hvis man ikke vil ha fysisk kopi. Å publisere e-bok er flere steder gratis. Det er derimot dyrt å sette i gang en printer. Man får større rabatter pr enhet ved å ta ut store opplag, men disse bøkene blir lager og ikke nødvendigvis solgt så raskt som man håper. Selv måtte jeg ut med 8000kr for 40 utgaver av Grublebom med hardt omslag.
Distribusjon – Bokhandlere tar opp mot 40% av «kaka» ved salg. Så får du boken inn hos forhandler så må en regne med at de evt salgene (økonomisk) ikke kommer til å smake så godt som ved direktesalg.
Frakt – Forhandlere gambler med å ta inn boken din. Om den ikke selger så sitter de på inventar som tar plass og blir et problem. Bokhandlere, særlig i kontakt med «småfisk» vil ha gratis frakt og retten til retur. Posten er heller ikke billig når man sender små kvanta frem og tilbake.
Markedsføring – Overraskende nok heller ikke gratis, men her kan man tilpasse budsjettet ganske mye etter eget ønske. Selv dummet jeg meg kraftig ut med å inngå ett år med markedsføring via Schibsted hvor 12 000+ kr fløy ut uten et eneste direkte salg eller spesielle resultater. Via slike kanaler må man regne med å bruke hundretusenvis for at det skal lønne seg, og overraskende nok faller ikke forfattere i den kategorien av bedrifter som får uttelling for slike investeringer. Leksen ble lært.
Ellers har man boksigneringer, skolebesøk osv, hvor man reiser land og strand rundt for å bli synlig. Såkalt «tour». Men da må man regne inn transportkostnader, kost/losji og andre reiserelaterte utgifter.
Regnestykket satt opp:
En «vanlig» bok vil koste rundt 100 000 å produsere i et opplag på 1000 bøker. Vi starter der.
I produksjon vil hver enhet da ha kostet 100kr å produsere som engangsum, du trenger ikke betale mer for disse enhetene fremover. De har ingen andre kostnader enn plassen de opptar.
Boken kan selges for 399kr til sluttbruker.
299kr pr bok i profitt.
Men bokhandler skal ha 40% av utsalgspris. Dvs 160kr pr bok. En bokhandel kjøper 5 bøker. Frakt koster 200kr (ish), dvs 40kr pr bok.
Du betaler nå 200kr pr bok for å selge den hos bokhandler. Boken har kostet deg 100kr i produksjon. Om alle 5 bøkene blir solgt har du en profitt på 495kr som skal deles mellom forfatter og utgiver. Blir ikke bøkene solgt må du muligens ta de i retur med kostnadene det innebærer.
Reising – Om du reiser for en signering er det selvfølgelig et annet regnestykke igjen. Si du er borte en helg. Har du rundt 1500 i kostnader på drivstoff, bompenger, overnatting, mat og kanskje betaling for stand så er det utgifter knyttet opp til fortjenesten av salget.
Er du både forfatter og forlag (selvpublisert) og selger direkte utenfor bokhandler, kan fortjenesten pr bok være 299. Du må da selge 5 bøker før du begynner å tjene noe for denne turen. Et vanlig greit/godt salg er mellom 10-20 bøker for en tittel. Da kan du være heldig å komme hjem med rundt 6000kr for en helgs arbeid. Dette er et litt snilt regnestykke da jeg ikke har tatt med kostnader på markedsførings-materiell. Du kan også tape penger ved for lite salg.
Ikke til å leve av
Tradisjonelt publiserte forfattere har forlag til å dekke kostnadene for seg. De tar utgiftene frem til ferdig produkt og betaler forfattere et beløp som må «selges inn» før forfatteren tjener mer på publikasjonen.
Det er mye utgifter. Især fordi forlag også bærer ansvar (egentlig) for markedsføringen, men dette blir i vår tid i stor grad kastet på forfatteren selv. En debutant vil selge rundt 300 kopier gjennom et tradisjonelt forlag.
Det er ikke et regnestykke som går opp. Hvordan kan et forlag satse på en publikasjon som forventes å selge så lite? Jo, offentlig støtte. Store forlag får statlig støtte for å gi debutanter plass. Dette betyr ikke at debutanter får fokuset, især når det skal markedsføres. Den utgiften blir lagt på bestselgende forfattere, med opparbeidet leserskare og forventning om storsalg.
Debutanter er døgnfluer med mindre de fortsetter å kjempe bak kulissene, eller er den sjeldne som oppnår ville salgstall eller har en idé som blir pushet ved lansering.
Men tilbake til standarden. 100 000kr ut (veldig ca, store forlag får nok pushet prisen ned betraktelig med gode avtaler etc, men de må betale forfatter et forskudd), rundt 300 kopier solgt. Da må hver kopi ha en prislapp på 466kr for å gå i null (med 40% fortjeneste til bokhandlere). Altså ikke store beløpene å hente her, og hvert fall ingen levebrød. Her har også forfatteren solgt retten til boka, og om forlaget legger den brakk (dvs trykker ikke flere når den er utsolgt), så er boka ute av verden.
Som du ser er det absolutt mulig å tjene penger på bøker, men det er veldig vanskelig, især i startgropa.
En karriere som forfatter krever derfor ganske mye vilje til gratis arbeid og en må beregne flere titler på markedet før man bygger seg et publikum. I tradisjonelle norske forlag er dette vanskelig selv om man blir antatt (ca 2-3 av rundt 4000 manus innsendt blir antatt i året, har jeg lest), fordi man fortsatt har små sjanser for å få inn neste bok, og neste bok, og neste bok.
Forlag liker å satse på sikre vinnere, og ukjente navn og titler, samt sjangre, får mye mindre av kaken økonomisk.
Min ideologi og hobby
Hildervinge (mitt forlag) er ført som en idealistisk hobby. Dette er min kreativitet, min hobby, mine historier og karakterer. Jeg gjør dette fordi jeg elsker det og fordi jeg ønsker meg en sjanse selv om bordet jeg gjerne ville sittet ved mangler stoler. Den beste sjansen er å bygge stolen selv og skvise seg inn ved bordet når/om det dukker opp albuerom.
Og selv da vil jeg ikke forvente å egentlig (i kroner og øre) «tjene» noe på dette.
Arbeidet mitt er i stor grad idealistisk, og jeg kan med stolthet si at bildene og bøkene mine er fri for AI. Dette er fra mitt hode og mine hender, men ved god hjelp av Google og stavekontroll (en skal være ærlig).
Som forlegger kan jeg i teorien anta bøker fra andre forfattere om jeg skulle ønske det. Eller oversette. Men jeg har ikke musklene til å løfte titlene til fortjeneste og viljen til å bruke tid og penger (jeg strengt tatt ikke har) på andre skrivere er bare ikke til stede. Så fra et forlegger-perspektiv forstår jeg godt at nåløyet knapt eksisterer.
Håper du fikk noe igjen for å lese dette 🙂